ungadoptert.no
Fra "problembarn" til forbilde
Norsk-Colombianos Forening utvides
Feiring av Colombias nasjonaldag!
Studie om voksne adopterte
Sulten på mer
Rasisme rammer adopterte
Nye tanker
Identifiserer seg med innvandrere
Et bein i hvert land
Å definere seg selv
Peru-ungdom på Facebook
Engasjer deg!
Ung adoptert
fakta om adopsjon
land
adoptert identitiet
litteratur
kjente adopterte
tilbake til start
forum

Nye tanker

Etter hvert som han har skrevet artikler for ungadoptert.no, har Mikal fått noen nye tanker rundt det å være utenlandsadoptert. Tankene luftet han på et foredrag med forfatteren Ane Ramm.

Trykk for stor versjon av bildet
La Whipala, et flagg som ofte brukes av urbefolkningen i Latin-Amerika.
Jeg ankommer Oljemuseet i Stavanger et kvarter etter at foredraget har startet. Inne i museets kinosal sitter adoptivforeldre – og sannsynligvis en del kommende adoptivforeldre – og hører på Ane Ramm. Hun snakker om hvordan det har vært å vokse opp som utenlandsadoptert i Norge, og lar den lydhøre forsamlingen komme med innspill og synspunkter.

Ved siden av å være forfatter, arbeider Ane Ramm som prosjektleder i Cappelen Damm. Ramm, som selv er adoptert fra Korea, har blant annet skrevet boken "Adoptert – et annerledes perspektiv, et livsløp, et oppgjør". I følge bokomtalen ønsker Ramm å normalisere synet på utenlandsadopterte. Boka er også et oppgjør med feilaktige forestillinger om utenlandsadopterte.

Biologiske foreldre
Ramm og publikum snakker om hvordan utenlandsadopterte forholder seg til biologiske foreldre. Som adoptert synes jeg det er veldig interessant å høre de ulike synspunktene rundt disse temaene. Adoptivforeldrene er innforstått med at mange av barna deres etter hvert "må" forholde seg til at de har to sett av foreldre. Jeg får innrykk av at de fleste synes dette er helt naturlig og uproblematisk.

Selv mener jeg at det kan dukke opp flere problemer hos dem som begynner å tenke på sine biologiske foreldre. Noen kan for eksempel føle at det er en del av livet som mangler. Ane Ramm mener på sin side at biologiske foreldre har hatt en minimal virkning på hvordan hun definerer seg selv.

Rasisme
Videre blir det snakket om rasisme, og det blir fokusert en del på barn og ungdommer i skolen. Ane Ramm legger vekt på at hun har opplevd mye "goodwill" i det norske samfunnet. Samtidig forteller hun om en hendelse hvor hun ble stoppet for å vise pass, mens hennes norske venner slapp å gjøre det. Jeg legger selv inn et ord og forteller at jeg deler Ramms opplevelse av "goodwill" og relativt lite rasisme. Likevel påpeker jeg at rasisme eksisterer, og at ulike mennesker vil takle det ulikt.

Noen av foreldrene forteller at barna deres har fått slengt forferdelige, rasistiske ord etter seg på gata fra voksne folk. Jeg mener dette demonstrerer at det noen opplever, kan være helt ukjent for andre. Jeg har for eksempel aldri hørt om slike tilfeller før.

Mine egne erfaringer
Jeg forteller forsamlingen at det har blitt viktig for meg å identifisere meg med mennesker som har opprinnelse fra det amerikanske kontinentet: "indianere". Det første jeg lærte om disse menneskene på skolen, var gjennom leken "cowboy og indianer" og historien om "Den siste mohikaner". Vi ble også fortalt at indianere var ville mennesker som bodde i telt eller levde i fattigdom.

Det ga meg ikke mye stolthet over hvor jeg kom fra. Men etter at jeg begynte å lære om alle sivilisasjonene på det amerikanske kontinentet (mochika, inka, tiwanaku, mexica, olmec, maya, cahokia osv.), har jeg fått et nytt syn på min egen plass i verden, og jeg mener at alle mennesker har grunn til å være stolte av seg selv, svart, brun eller hvit. Jeg legger også til at etniske nordmenn burde være stolte over hvor lite rasisme det finnes i Norge. Det er for eksempel mye verre i Latin–Amerika.

En mellomting
I etterkant av Ane Ramms foredrag tenker jeg at biologiske foreldre er en problemstilling som går igjen for mange unge adopterte. Mens noen synes det er mange utfordringer knyttet til kulturell identitet, vil andre kanskje heller fokusere på sin plass i familien. Jeg går for en mellomting. Selv om jeg føler meg norsk, lærer jeg stadig nye ting om min opprinnelse. Og jeg prøver å bruke denne kunnskapen på en positiv måte.



Alt innhold (c) 2008 Ungadoptert.no, Adopsjonsforum, Inkognitogt. 17, 0201 OSLO. Tel.:23 28 08 00. E–post: gk@adopsjonsforum.no Publiseringssystem:Intellicom.